X
GO

           
           

Gjennomføring av YSK kursene

Publisert

Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har kommet med ny informasjon vedrørende gjennomføring av YSK kurs på helg og kveldstid. 

Fra Arbeidstilsynet 

Om lovpålagt etterutdanning skal regnes som arbeidstid Etterutdanning er utdanning som gir vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling. Etterutdanning skiller seg fra videreutdanning som tar sikte på å bygge videre på tidligere grunnutdanning, eller skaffe kunnskaper på nye områder.   Etterutdanning er ikke regulert i arbeidsmiljøloven. Retten til å ta etterutdanning i arbeidstiden kan være regulert i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller i tariffavtale.  
 
I det foreliggende tilfelle er det en lovpålagt plikt til etterutdanningen for at arbeidstaker skal kunne fortsette som yrkessjåfør. Dette er krav til kompetanse som arbeidsgiver må sørge for er ivaretatt når 
 VÅR REFERANSE 2  470651/2017 
arbeidsgiver setter arbeidstaker (yrkessjåfør) til å bruke kjøretøy. Arbeidstilsynet mener derfor at den tid yrkessjåfør bruker på lovpålagt etterutdanning er tid arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon og dermed er å anse som arbeidstid. Tid brukt på lovpålagt etterutdanning skal som hovedregel inngå i den alminnelige arbeidstiden.  
 
Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innen vegtransport er en «særforskrift» til arbeidsmiljølovens arbeidstidskapitel, og kommer til anvendelse for transportoppdrag som faller inn under forskriftens virkeområde, jf. forskriften § 2. Forskriften definisjon av arbeidstid i § 5 nr. 1 er knyttet til selve transportoppdraget, kjøring på veg, lasting og lossing, ventetid mm. En yrkessjåfør kan også ha andre arbeidsoppgaver som ikke er oppregnet, for eksempel arbeid på arbeidsgivers hovedkontor. Det vil være urimelig dersom ikke all tid arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal regnes som arbeidstid, og forskriften § 5 nr. 1 er ikke uttømmende.  
 
Om arbeidsgiver kan pålegge at lovpålagt etterutdanning skal gjennomføres i helgen  Forutsatt at tiden brukt på lovpålagt etterutdanning kommer i tillegg til den alminnelige arbeidstiden, og skal gjennomføres i helger.  
 
Arbeid på søn.- og helgedag er i utgangspunktet forbudt. I de tilfelle arbeidet er lovlig som søn- og helgedagsarbeid må også arbeidsavtalen, eventuelt tariffavtale som partene er bundet av, åpne for at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å arbeide på søndag.  
 
Som det fremgår over, mener Arbeidstilsynet at tid brukt på lovpålagt etterutdanning som yrkessjåfør skal inngå i den alminnelige arbeidstiden. Med andre ord skal summen av den tiden arbeidstaker bruker på etterutdanning og tid brukt på annet arbeid være innenfor rammene i arbeidsmiljøloven § 10-4 og eventuelt forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innen vegtransport § 8, jf. § 2.  Kravene til arbeidsfrie perioder skal være oppfylt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 og forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innen vegtransport § 14.  
 
Dersom etterutdanningen skal utføres utenfor rammene for alminnelig arbeidstid, må vilkårene for overtidsarbeid være oppfylt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 første ledd. Utgangspunktet vil være at så ikke er tilfellet for lovpålagt etterutdanning. Arbeidsgiver kan utarbeide en plan for når etterutdanning skal gjennomføres, og organisere transportoppdrag og etterutdanning på en slik måte at den totale tiden er innenfor rammen av alminnelig arbeidstid. 
 
Dersom vilkårene for overtid likevel er oppfylt, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid innenfor rammen av arbeidsmiljøloven § 10-6 fjerde ledd og forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innen vegtransport § 11-13. Men arbeidstaker kan ha rett til å bli fritatt for overtidsarbeid. Vilkåret er at arbeidstaker ber om å bli fritatt fra overtidsarbeid av helsemessige eller vektige sosiale grunner. 
 
Arbeidsgiver plikter også å frita arbeidstaker fra overtidsarbeid når arbeidstaker ber om det og arbeidet uten skade kan utsettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd.  
 
Om yrkessjåfør skal ha lønn for tiden brukt på lovpålagt etterutdanning  Godtgjørelse for tid brukt på etterutdanning er ikke regulert i arbeidsmiljøloven, ei heller lønn og lønnens størrelse. Det er ikke minstelønnssatser i Norge, med unntak av områder der det er gitt forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler. Lønn og lønnens størrelse er regulert i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller i tariffavtale. Det kan også gjelde arbeidstid brukt på lovpålagt etterutdanning. Det normale er at den tid arbeidstaker står til arbeidsgiver blir godtgjort i form av penger. 

Vegdirektoratets vurdering 
Kompetansekrav som myndighetene stiller til alle yrkesutøvere. Hvis sjåføren ikke deltar på kurset, mister han adgangen til yrket. Vegdirektoratet kan derfor ikke se at obligatoriske etterutdanningskurs utgjør tid som den enkelte sjåføren «fritt kan benytte». Vi kan derfor ikke se denne tiden kan regnes som «hviletid». 
 
Termen «annet arbeid» defineres i forordning (EF) 561/2006 artikkel 4 bokstav e) som enten aktiviteter som framgår av en liste over transportrelaterte arbeidsoppgaver i direktiv 2002/15/EF artikkel 3 eller «ethvert arbeid for samme eller en annen arbeidsgiver, innenfor eller utenfor transportsektoren». YSK-kursene omfattes ikke av lista i direktiv 2002/15/EF. 
 
Uttrykket «for» arbeidsgiver taler for at aktiviteten må ha en sammenheng med ansettelsesforholdet for at det skal være omfattet. Obligatoriske kurs, f.eks. etterutdanning, er en nødvendig forutsetning for sjåførens yrkesutøvelse. Utdanningen er etter sitt innhold så nært knyttet til arbeidet at det er naturlig å anse dette som «annet arbeid». Også for selvstendig næringsdrivende, hvor sjåføren i praksis er sin egen arbeidsgiver, må samme tolkning gjelde.  
 
Merk også at noen deler av YSK-kurs innebærer faktisk kjøring, jf. yrkessjåførforskriften § 50 fjerde ledd. Slik kjøring er unntatt kjøre- og hviletidsreglene gjennom forordning 561/2006 artikkel 13 nr. 1 bokstav g). Sjåføren kan velge å registrere slik kjøring som «OUT» (out of scope/unntakskjøring) når han driver undervisningskjøring, men må uansett registrere all tid brukt på annet arbeid (inkludert den faktiske kjøringen under kurset) siden siste døgn- eller ukehvil når han skal begynne kjøring underlagt kjøre- og hviletidsreglene. 
 
Konklusjon: Vegdirektoratet anser obligatoriske kurs som «annet arbeid». 
 
Vegdirektoratet viser også til Arbeidstilsynets brev datert 23. november 2017, der de vurderer hvorvidt tid brukt på obligatoriske kurs skal anses som arbeidstid eller ikke. I brevet adressert en opplæringsinstitusjon som blant annet driver YSK-opplæring, uttalte Arbeidstilsynet at tid bruk på lovpålagt etterutdanning er tid arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon og dermed er å anse som arbeidstid. Merk også omtalen i brevet som gjelder bruk av helger til kursundervisning.

 

 

 

| Return
Arkiv